Fredag beveger Månen seg foran Solen og forårsaker den største solformørkelsen i Norge siden 1927. Over hele fastlandet blir 89 – 95,5 % av solskiven borte, og på Svalbard blir formørkelsen total i to og et halvt minutt. Fenomenet inntreffer mellom kl. 10 og 12 på formiddagen (med maksimum rundt kl. 11), og utviklingen blir derfor lett å følge.
Total solformørkelse! Solens ytterst imponerende strålekrans, koronaen, skinner med et merkelig lys rundt den nesten kullsorte baksiden av Månen.
Foto: NASA
Været behøver ikke å være skyfritt for at fenomenet kan oppleves. I områder med vekslende skydekke og snøbyger (varslet i deler av Nord-Norge), kan det godt hende Solen er synlig mellom bygene. Solen er så lyssterk at den også kan ses gjennom lett skydekke. På denne årstiden er skyene gjerne tynnere enn i resten av året, og senest i går opplevde vi her på Østlandet regnvær samtidig som Solen skinte gjennom skyene.
En rekke fenomener opptrer i naturen under store formørkelser slik som denne, blant annet merkelige avbildninger av den formørkede Solen under trekroner. Her finner du mer informasjon om dette.
En annen artig effekt av formørkelsen er at alle skygger på bakken blir mye skarpere enn normalt siden lyset kommer fra en mye mindre del av solskiven.
Quicktime-film (43 MB, varighet 2 min 20 sek). Solformørkelsen 20. mars 2015 sett fra Månen. Skyggen sklir opp langs norskekysten og krysser Svalbard på vei mot Nordpolen.
Animasjon: www.svalbard2015.no
Det kan være lurt å være forsiktig når man sitter bak rattet under de største delene av formørkelsen. Lyset fra Solen blir betydelig svekket, landskapet blir sølvfarget og pupillene våre utvider seg for å slippe inn mer lys. Men lyset fra den delen av solskiven som ikke er dekket av Månen, er like intenst som vanlig, slik at vi lettere kan bli blendet.
Stor og delvis solformørkelse. Årets formørkelse blir enda større!
Foto: Wikipedia
Totale solformørkelser i Norge
Totale solformørkelser inntreffer svært sjeldent fordi totalitetssonene er smale og dekker bare en svært liten del av Jordens overflate. I forrige århundre opplevde Norge slike formørkelser i 1914, 1927, 1945 og i 1954. I 2008 var det en total solformørkelse på Kvitøya på Svalbard.
Under totale formørkelser kommer Solens ytre atmosfære – koronaen - til syne rundt den kullsorte måneskiven. De klareste stjernene og planetene kommer også til syne, gatelys kommer på og fuglene slutter å synge dersom formørkelsen inntreffer i den varme årstiden.
Selv om det bare er på Svalbard formørkelsen blir total, vil hele resten av landet oppleve en usedvanlig stor delvis formørkelse. Selv om lyset blir dempet, kommer det til å bli stikkende og sølvfarget fordi lys fra Solens superhete korona får mer innflytelse når en stor del av solskiven er dekket av Månen.
På norsk fastland inntraff den siste totale formørkelsen 30. juni 1954. Men når måneskyggen under årets formørkelse farer opp gjennom Norskehavet og over Svalbard med 4200 km/t, befinner fastlandet seg så nær totalitetssonen at hele landet får oppleve 89 – 95,5 % formørkelse. Dermed blir dette den største formørkelsen i Norge sett under ett siden 1927.
Avbildninger av formørket sol under et løvtre.
Foto: junjaen/Wikipedia
Totale solformørkelser i Norge på 1900-tallet:
1914: Total i et bånd tvers over Nordland fylke.
1927: Total i et bånd som strakte seg langs den Skandinaviske halvøy. Denne formørkelsen var enda større i det meste av landet enn det vi opplever i år.
1945: Total i et bånd tvers over Nordland fylke, men 81 % lengst sør og 87 % lengst nord, 80 % på Svalbard.
1954: Total i et bånd over Sør-Norge, men ned mot 70 % lengst nord i landet og bare 60 % på Svalbard.
Denne formørkelsen blir svært spesiell, ikke bare fordi den blir usedvanlig stor i hele landet, men også fordi den finner sted på vårjevndøgnsdagen når dag og natt er like lange over hele Jorden. Totalitetssonen passerer Svalbard og fortsetter til Nordpolen der Solen blir totalt formørket samme dag som den kommer til syne etter et halvt års vintermørke. Dette er en ekstremt sjelden og vakker hendelse, men det er knapt noen mennesker som får oppleve akkurat denne delen av formørkelsen.
Selve tidspunktet for vårjevndøgn er samme dag kl. 23.45 norsk tid. Da kommer Solen inn på den nordlige halvdelen av himmelkulen, og astronomisk sett begynner sommerhalvåret på våre breddegrader!
Pass på å beskytte øynene mot det intense sollyset for å hindre synsskader.
Foto: Trym Norman Sannes
Vitenskapelig nytte av solformørkelser
Tidligere var totale solformørkelser i praksis den eneste anledningen forskerne hadde til å studere Solens ytterste atmosfære, koronaen, der temperaturen er ekstremt høy og tettheten svært lav. Kunnskap om koronaen er viktig for å forstå Solens innvirkning på Jorden. I våre dager har vi en rekke satellitter og romsonder som kontinuerlig overvåker og studerer Solen og dens atmosfære.
I 1919 gjorde en total solformørkelse det mulig å gjøre en av de første testene av Einsteins generelle relativitetsteori. Observasjonene bekreftet at Solens tyngdekrefter bøyer lyset fra bakenforliggende stjerner og at selve rommet rundt tunge legemer blir krummet.
MER INFORMASJON
Se nettstedet www.svalbard2015.no for mye mer informasjon om den kommende begivenheten, og les spesielt om fenomener under formørkelsen her. . Under store solformørkelser synker ofte temperaturen, og vinden kan avta.
Tabeller for lokale forhold, inkludert tider i hele landet
Slik vil solformørkelsen arte seg fra ulike deler av landet, Svalbard og Nordpolen
Observasjonstips
Fotografering
Lokale omstendigheter under formørkelsen
Tabell med formørkelsesdata
NASAs hovedside om solformørkelser
|