Under solformørkelser kan en rekke merkelige fenomener oppleves. Her får du vite litt mer om disse, hvorfor de oppstår og hva du bør være på utkikk etter.

Store flekker på Solen
Foto: NASA

SOLFLEKKER

Med spesielt utstyr kan vi ofte se mørke flekker på Solen. Flekkene ser mørke ut fordi de er opptil et par tusen grader kjøligere enn resten av soloverflaten, som generelt holder 5770 grader. Flekkene skyldes svært kraftige magnetfelt som hindrer varmen fra det indre av Solen i å trenge effektivt ut til overflaten. Magnetfeltene er betydelig sterkere enn Jordens magnetfelt. Selv flekker som ikke virker så store i et teleskop er gjerne større enn Jorden i utstrekning. Fordi Solen er gigantisk, virker flekkene små!

NB! Se aldri på Solen gjennom kikkert eller med øynene uten tilstrekkelig beskyttelse. Les mer om hvordan Solen og formørkelser kan observeres på trygge måter.

Mengden av solflekker varierer med en periode på ca. 11 år. Vi er for tiden nær maksimum, og det er en del flekker, men dette maksimumet er blant de svakeste som har vært observert. Magnetfeltene som forårsaker flekkene utløser også kraftige utbrudd på Solen som kan medføre nordlys her på Jorden.

Utallige avbildninger av formørket sol under et kokosnøtt-tre.
Foto: Wikipedia

SOLAVBILDNINGER UNDER TRÆR

Under større solformørkelser oppstår det ofte merkelige halvmånelignende eller sigdformede avbildninger av Solen under løvtrær. Det er vel neppe noen steder i Norge der trærne har fått løv til 20. mars, men det er mulig at fenomenet kan observeres også under passe tette bartre-kroner og under eiketrær som har beholdt en god del av fjorårets bladverk. For at fenomenet skal opptre, bør treet være såpass tett at lyset bare delvis slipper igjennom. Bakken må være så jevn at avbildningene lett sees. Lys asfalt, brolegning, bordflater osv. er ideelle.

Legg merke til hvordan avbildningene endrer seg når Solen blir mer og mer formørket og igjen når Månen trekker seg vekk.
Flere bilder av dette fenomenet

Avbildninger av formørket sol under et løvtre.
Foto: junjaen/Wikipedia

SØLVAKTIG LYS

Når formørkelsen har begynt å bli stor (grensen er litt flytende, men si 50 %), blir lyset mer og mer dempet og sølvfarget. Dette skyldes at det direkte og intense lyset fra selve solskiven blir svakere og dermed gjør lyset fra den merkelige solkoronaen stadig mer merkbart.

Sollyset kommer fra Solens synlige overflate, den såkalte fotosfæren, som holder knapt 6000 grader. Utenfor fotosfæren ligger atmosfærelag med langt lavere tetthet. Rett utenfor fotosfæren finnes kromosfæren som i den nederste delen er kjøligere enn fotosfæren. I toppen av kromosfæren stiger temperaturen raskt, og i det store laget som omgir kromosfæren, koronaen, er temperaturen flere millioner grader. Man skulle tro at en gass som holder så høy temperatur stråler kolossalt kraftig, men det gjør ikke koronaen!

Årsaken er at gassen i koronaen har svært lav tetthet. Sett fra Jorden blir koronaen derfor kraftig overstrålt av Solens synlige overflate, fotosfæren. Det er bare under totale solformørkelser at vi har mulighet for å se koronaen fra bakken. Men under partielle formørkelser blir en del av sollyset skygget bort slik at koronaens superhete, sølvglinsende lys blir merkbart.

Formørkelsen 20. mars er så stor at sølvlyset ventes å bli temmelig merkbart over hele landet. Samtidig dempes lyset og det blir en del mørkere.

Under totaliteten skinner Solens korona med et merkelig, sølvaktig lys rundt den nesten kullsorte baksiden av Månen. Under store, delvise faser ser vi ikke koronaen, men lyset fra den preger landskapet.
Foto: NASA